Duellen

12. mai 2006

Har stjålet følgende petit fra dagens Morgenbladet (12. mai). Har også lagt inn bilder fra Dum Dum Boys konserten. God lesning og god helg!

De siste ukene har Aftenposten skrevet om nordmenn bosatt i Spania som ikke er villige til å lære seg spansk. Bør nordmenn som bor i Spania lære seg spansk på samme måte som vi forlanger at innvandrere her i landet må lære seg norsk?
I Duellen i dag møtes sosiolog Harald Eia og Costa del Sol-beboer Hans Petter Christiansen.

Eia: Mange av nordmennene som holder til på den spanske solkysten er varme tilhengere av Fremskrittspartiets strenge innvandringspolitikk. Bør ikke nordmenn, som forlanger at innvandrere til Norge må lære seg norsk, selv ta seg bryet med å lære språket i det landet de har bosatt seg i?
Christiansen: Nei.

Eia: Nordmenn på solkysten er inkonsekvente og opererer med to ulike målestokker for seg og for andre innvandrere. Man kan ikke kreve norskkunnskaper av innvandrere i Norge samtidig som man selv ikke tar seg bryet med å tilegne seg språket i det landet man flytter til.
Christiansen: Jo, det kan man.

Eia: Fremskrittspartiet har vært sterkt kritiske til tendensen til gettoisering blant norske innvandrere. Er det ikke da paradoksalt at norske Fremskrittspartivelgere innvandret til Spania selv bor i en norsk ghetto med norske butikker og norske restauranter uten å forsøke å bli det minste integrert?
Christiansen: Nei. Helt feil.

Eia: Utenriksdepartementet bruker millioner av kroner på å profilere Norge som en moderne og tilpasningsdyktig kunnskapsnasjon. Det er flaut for Norge at flere tusen nordmenn viser kulturell arroganse og mangel på respekt i et land som er en av våre viktigste handelspartnere.
Christiansen: Nei. Det er det ikke.

Eia: Jeg håper virkelig at nordmenn i Spania snart vil skjønne at de vil ha stor glede og nytte av å lære seg spansk. Og jeg tror at de vil oppleve det som svært berikende å forstå mer av den spanske kulturen og det spanske samfunn. Min oppfordring er: ¡Hola! Ola, lær deg spansk!
Christiansen: Når man går Harald Eias argumenter nærmere etter i sømmene, rakner de og faller sammen som korthus: «Det er dobbeltmoralsk ikke å lære seg spansk». Nei, det er det ikke. «Det er et uttrykk for manglende respekt for det landet man bor i å ikke lære seg spansk». Nei, feil. Og «det er flaut for Norge at nordmenn på Solkysten ikke lærer seg spansk». Nei, det er også feil. Min oppfordring er: Dra til hælvete, Harald Eia.

Harald Eia er sosiolog og født i vannmannens tegn. Han er derfor både interessert i sosiokulturelle strukturer og har lett for å hisse seg opp over småting.


Samfundets Interne Melodi Grand Prix

5. april 2006

KiSS har vunnet.Storsalen koker
Som alle nu vet: KiSS vant IMGP i går! Arrangementet var fra start til slutt en festaften av de helt store og med et Samfunn som kokte av stemning. Man skjønte hvor lista lå når Elisabeth Andreasen kom på scenen og sang Bobbysocks klassikeren La det swinge sammen med Samfundets leder, Mari Raunsgård. Utrolig fet kveld, og nesten verdt all gratisjobbinga i seg selv. Bare pilsen alene gjorde at kvelden nesten betalte seg selv; 20kr for en halvliter Dahls. 🙂
Bettan og Mari


Syk, syk, unge

21. mars 2006

Greit, jeg skal innrømme at det har ikke vært de mest interessante innleggene jeg har kommet med de siste ukene (månedene), men jeg er i en kreativ bølgedal. Mens vi venter på at jeg atter en gang kommer sterkt tilbake (øhh…) kan underholdningen bestå av tidenes sykeste lille tyskerunge. Bør nytes i alle de fire minuttene den varer. Kjennskap til tysk er en fordel, men ingen forutsetning for å bli underholdt.


Flaggbrenning og ytringsfrihet

9. februar 2006

Har på følelsen at dette er en hendelse som kommer til å prege alle snakkespalter i landet i laaaang tid, så får for denne gang ska æ, som Åge Aleksandersen sa, holde kjæft og spise is (Filip Roshauw)
Burde vel strengt tatt gjort som Filip, men han er en bedre mann enn jeg. Andre artikulerer mine meninger bedre enn meg, bl.a. slik Anna Brander gjorde i en artikkel i siste nummer av Under Dusken.

Abid Q. Raja var tungt representert i siste nummer av Morgenbladet, og skrev (abonnenenter kan lese artikkelen her)
begrensningene i ytringsfriheten er vedtatt fordi samfunnet mener at enkelte andre interesser bør gå foran ved en eventuell kollisjonskurs med ytringsfriheten. Selvsagt skal en ha rett til å ytre seg, men den som utsettes for hatefulle ytringer, har også et legitimt beskyttelsesbehov.
John Stuart Mills kamp for ytringsfriheten var også en kamp for den svake og utsatte gruppen, de som ikke uten videre kunne fremsette sine meninger fritt.I dagens samfunn har pendelen svingt den andre veien. I dag kan menigmann, iallfall i Skandinavia, fremsette nær sagt hvilken som helst ytring. Beskyttelsesbehovet er i dag annerledes. Den svake i dag er ikke den som ytrer seg, men den som utsettes for ytringene.

Flammer

Hvorfor sparke noen som ligger nede? Hvorfor bidra til å forsterke motsetninger folkegrupper i mellom? Det blir de mot oss, vi mot dem. Mobbmentaliteten bidrar ingenting til samfunnsdebatten, men river bare ned den eventuelle godviljen som måtte ligge der. Dette er ikke et forsvar for begrensning av ytringsfriheten, men en appell om å tenke over hvorvidt det man skal si faktisk bidrar med noe, eller bare er menings- og respektløse ytringer uten poeng.

Tillegg: Bare så ingen mistolker meg helt. Abid Raja mener at man burde gjennopplive blasfemiparagrafen, noe jeg mener er helt feil. Se f.eks. Nina Witozeks svar til Raja i forrige ukes Morgenblad. Poenget er at i en dialog må man ha respekt for hverandre, og man kommer ingen vei med å hetse hverandre. Religion skal ikke være hevet over satire og kritikk i et åpent og fritt samfunn, men det er vel ingen som tror at hverken Jyllandsposten eller Magazinet hadde rene og ærbare hensikter ved publiseringen av tegningene? Redaktøren av Magasinet kan i det minste glede seg over at opplaget har mangedoblet seg, men det er vel en helt utilsiktet effekt? 😉


Mojo Pin

9. november 2005

Jeff Buckley img
Gårsdagen var en lykkens dag. Jeg har etter 8 år endelig funnet den definitive definisjonen på hva en Mojo Pin er. Dette er for de unnvidde et begrep som Jeff Buckley har titulert en av sine sanger på det fantastiske albumet Grace fra -94.

Ellers har dagen i dag vært et koselig gjensyn med SUFH-ere hos Audun. Kom på 2. plass i Ta Sjansen. Jej!

edit: Se den fantastiske videoen Anna omtaler i dagens blogg!


Mojo Pin

9. november 2005

Som noen av dere vet har jeg vært fan av Jeff Buckley siden 1997, og har nesten hele backlista hans. Det er allikevel en ting jeg har lurt på like lenge som jeg har hatt Grace, og det er hva i huleste en Mojo Pin er! Forklaringen kom til meg via arkivet til dumbquestions.net. Passasjen kan leses i sin helhet under:

Link til orginalsiden
——————

Stupid Question ™

May 3, 2004

By John Ruch

© 2004

Q: What is a mojo pin?

—Eve Lighthouse, Columbus, Ohio

A: “Mojo pin” is a term apparently invented by the late singer/songwriter Jeff Buckley in his song of the same name. It has since become the name of at least two rock bands and a European nightclub, among who knows what else.

The song “Mojo Pin” is the opening cut on Buckley’s acclaimed 1994 debut album “Grace.” He wrote the song with guitarist Gary Lucas when part of Lucas’s band Gods and Monsters. Buckley wrote the words. The relevant part of the lyrics runs: “If only you’d come back to me/If you laid at my side/Wouldn’t need no mojo pin/To keep me satisfied.”

The context makes it fairly clear that a “mojo pin” is a hypodermic needle full of heroin, as the lyrics go on to say, “I’m blind and tortured, the white horses flow.” “Horse” or “white horse” is a slang term for heroin. And indeed, asked by an interviewer about the song, Buckley confirmed that “mojo pin” is “a euphemism for a dropper full of smack that you shoot in your arm.” (As quoted in “Rolling Stone” in 1997.)

The song seems to be a personification of drugs as a woman, or a depiction of drugs as a sorry substitute for love. (Or perhaps both.)

“Mojo” is a 1960s slang term for morphine and/or heroin, the origin being unknown. It’s probably related to the more familiar meaning of “mojo”—voodoo magic—which probably comes from an African or Gullah term. “Mojo” also developed connotations of “libido” or “moxie” in the 1960s.

Buckley died at age 30 on May 29, 1997 by drowning in the Mississippi River at Memphis, Tennessee, where he was recording an album. Contrary to what the “Mojo Pin” lyrics might suggest, he reportedly was not a heroin user, and drugs played no role in his accidental death.

However, his father Tim Buckley, also an eclectic musician, died of a combination of heroin and alcohol in 1975 at the even younger age of 28. But Jeff Buckley barely knew his father—whose death involved snorted, not injected, heroin—so there is probably little direct influence on the “Mojo Pin” lyrics there.


All pleasure

30. oktober 2005

Jeg våkner opp i et smertehyl, som ved nærmere ettertanke kanskje var mer som et grynt, med bildet av Kirstis rumpe på bardisken ferskt på netthinnen. Jeg har krampe i leggen, en del av pekefingeren min er borte, hukommelsen min skranter, promillen er fremdeles høy, og slantefesten til UKA kan sies å ha vært en suksess.

Hadde du vore en dildo ville du vært «All Pleasure»!
Det er den beste kommentaren jeg har fått på dansegulvet, men overraskende nok kom den fra Daniél fra Gastronomisk Institutt… Han ble forøvrig sett avkledd til bare trusa oppe på bardisken sammen med Kirsti et par timer senere 😛

Oppdatering kl. 23:
Skal prøve å ikke kommentere i fylla mer. Dagen virker ikke lenger like strålende etter at promillen gikk ned, fylleangsten kom, og fyllesyken kom opp…

Etter å ha prøvd å finne en betegnelse på min tilstand endret jeg navnet på bloggen. I folkeopplysningens navn prøvde jeg å finne noe hverken jeg eller hvermannsen viste hva var. Andre gøyale varianter var oniomani, ontogeni, omnomastikon, oogam, perturbasjon, persiflasje, videlicet, og visagist.
Slå det opp, da vel!