Visning av Hansen i Kirkegata

Var på en fin visning av Hansen i Norwegian Rains/T. Michaels lokaler i dag. Hansen (ved sjefsdesigner Åse Helen Hansen) har en karakteristisk stil som føles veldig dansk; naturmaterialer, god kvalitet, ikke strengt, men deilig og ledig å ha på. Kanskje en effekt av flere års utlendighet i Danmark?

Klær produsert med ull fra Gudbrandsdalen eller restpartier av engelsk høykvalitets tweed fra en ære som lengst er forbi blir naturligvis ikke billig. På den annen side er mange av klærne nærmest for investeringer å regne; kvaliteten er så god at man kan regne med å ha dem i år etter år. Som Åses danske kjæreste sa om hvordan virkelig gode klær blir ens favorittøy med tiden:

Det er viktig at (…) sjelen må få tid til å flytte inn i klærne.

Det skal sies at Åse er ekte bergenser – på lik linje med Silje og Aleksander som driver butikken i Kirkegata – en butikk som er det nærmeste man kommer bergensbølgen i tekstilform. (Aleksander Helle har faktisk leflet med tanken på å utvide butikken til en showcase for noe mer enn bare bergenske tekstiler. Kanskje et eget Tellé Records-hjørne ville gjort seg?)

 

Påske i Praha

Ida i Praha

Jeg og Ida brukte påskeferien på å besøke venner og kose oss i Praha, Bratislava, og Wien. Vi så mye fint, og jeg lot for en gangs skyld pixelmonstrene ligge igjen hjemme. I steden brente jeg og Ida av 15 ruller med 120 og 135 film. Jeg har ikke fått tid til å gå i mørkerommet med svart-hvitt-filmene ennå, men har lagt ut alle andre bilder på Facebook. Trykk på denne lenken for å se bildene. (Trenger ikke brukernavn og passord)

Du kan se noen smakebiter fra Flickr under

Drittdebatter. For nå og for alltid?

Bruker du tid på debattsidene til Aftenposten og VG? Jeg ønsker ikke å forholde meg til de usmakelige innleggene på disse nettstedene, og jeg har all grunn til å tro at jeg ikke er alene. Både Jarle Aabø ⁽¹⁾ og Anders Andersen⁽²⁾, begge i E24, har tatt opp problemet med dritten i nettdebatten. Antagelig er dette del av en større sammenheng som går utover nettavisene; for ikke lenge siden leste jeg om en nedgang i antall mennesker som blogger aktivt på nettet (kilden har jeg beleilig nok/dessverre glemt), og jeg kan ikke si meg overrasket.

På den ene siden lider bloggingen av det samme hypefenomenet som alle andre webteknologier, og etter den første bølgen der «alle» skal på nett, har antall brukere dalt til mer edruelige nivåer.  På den andre siden tror jeg at folk rett og slett er lei av å bruke tid på å formulere seg saklig, for deretter å bli møtt med motbydeligheter og usakligheter fra anonyme  nettkrigere.

Hans, Bratislava, og oppdatering.

Pappaen til Ida har i anledning vinterferien vår kommet på besøk. Vi har hittil kost oss på gode restauranter, tatt en kjapp dagstur til Bratislava, og sett Wien fra fots. Bildene har jeg lagt opp på Flickr (se lenger ned på siden for lenker). I samme slengen som jeg la opp bilder fra Bratislava har jeg også lagt opp bilder fra de siste månedene.

Når Dilbert bare ikke er nok.

Min nye favoritttegneserie. For en gangs skyld føler jeg faktisk at jeg får bruk for utdanningen min i en kulturell sammenheng. Hurra.

YouTube fyllt opp med neo-nazis

Ved å se på kommentarene til videon jeg nevnte («A girl like me») på YouTube finner man ut at det syder av rasististe og nazistiske tendenser på YouTube. Det var bare å klikke seg litt videre til de mest rasistiske brukerene, og da finner man hundrevis av brukere som signerer med nazihilsenen «14/88». Problemet med YouTube er at det ikke finnes noen måter å rapportere slike brukere!

YouTube baserer seg på videoer, og det er disse man kan flagge som upassende. Når brukeren ikke har noen videoer så kan han/hun skrive så mye dritt han/hun vil! Og det er bare kommer og kommer og kommer mer. Veldig mye forstyrrende lesing kommer ikke overraskende fra Polen. Omtrent omvendt proporsjonalt med antall innvandrere, ser det ut som.

Heldigvis er det litt å le av i det hele:

Ida og Carl-Erik 6 måneder

I dag er det 6 måneder siden jeg og frøken Angel Weum offisielt ble kjærester. Selvfølgelig ikke helt optimalt å være i forskjellig land når det skjer, men med verdens søteste, mest tafsbare, og nydeligste kjæreste så er det til å leve med (helt til fredag da jeg får se min kjære igjen). Min kjære overrasket meg ved å sende bildet til venstre – det som kommer til å være myntenheten i kongeriket vårt. I tillegg fikk jeg en spennende kollasj, laget i Pain(t), som Ida krevde analysert. Noe må jo jeg også yte i forholdet 🙂

Mens vi venter på Betong…

En analyse av Vilnkler

Vepsebol

Koste meg på Filips blogg med en finfin kommentar om Gaarder Über Alles-debatten som har gått i sommer, da jeg kom over en liten «godbit». Greit, det såkalte Norsk Israelsenter mot antisemittisme kan kanskje ikke synes å være den mest upartiske kilden, men når man først ser litt nærmere på hva de lenker til på den andre siden av muren finner en ganske stygge ting der også. Slik som denne videon.

Surmelkssausen

er herved oppfunnet. Da jeg til min store forskrekkelse fant ut at jeg ikke har annet enn dårlig lettmelk i klumpform, tydde jeg til kefir som erstatning i den hvite sausen jeg skal bruke til laksen . Smaker egentlig litt som… semulegrøt? Kommer tilbake med utfallet av eksperimentet etter middag.

….

Tja… med en god del sitron smakte det egentlig ganske ok. Finhakket rosmarin på laksen, derimot… 😦 Fant også ut at sopp og bacon ikke var noe dårlig komplement til laks. Det er da i det minste noe.

Gastronomisk eksperiment avsluttet 2006-09-21 20:50

Må forresten nevne «Hvordan koke vann» av Andreas Viestad. Kanskje den beste kokeboka jeg noengang vil komme over, og en stadig kilde til vann i munnen. Utfallet av eksperimentet over er forresten ikke pga boka 😉

Mas, mas, mas – over hele linja.

Og, jada; mandag hele året. Kebbelife Deluxe. Men i motsetning til dømmdømmbåjs er det absolutt noe å le av her på Gløshaugen. Har i det siste oppdaget at faget som går for å være blant de mest teoretisk krevende, Algoritmer og Datastrukturer, har en så inspirerende foreleser at man får LYST til å dra på forelesning fredag ettermiddag. Faktisk bare for å komme i godt humør før fredagskvelden. Man skjønner kjapt at Hetland ikke er den typiske NTH-professor.

Etter to forelesninger er jeg overbevist om at ped for forelesere burde byttes ut med friteaterkurs. I løpet av en forelesning kom algoritme-teater, magiske telefonlister, improvisert hip hop scratching med micen og borrelåsen (!), og noen fantastiske foiler som brukte hash brown potatoes og hash brownies som «mnemonics» (huskelapper) for såkalte «hash maps». Og det fungerer! Uten at vi legger merke til det blir vi hele tiden utsatt for små memoteknikker som gjør at tingene fester seg, analogier som øker forståelsen, populærkulturelle hints, og små «vekkere» som gjør at en ikke slumrer inn i Ole Blund-land.

Inspire it does!

(Foilene er dessverre ikke public domain)

Men så var det alle gjøremålene som gjenstår… Klokken elleve tirsdags kveld virker det som om det er umenneskelig mye å gjøre. Men tar man det en ting av gangen skal det nok gå bra…