Depeche Mode

Etter en ganske god pause tred jeg atter inn i le monde de la mode et les mannequins. En verden der det eneste som endrer seg er utsiden, og hvor ironiens dragsug i aksellererende fart truer med å sluke utsagnene om indre skjønnhet i takt med de stadige større fontene.

Endelig er jeg kommet hjem… .
Etter å ha fulgt etter en solariumsbrun Adonis med triceps større enn lårene mine opp trappen i Frimurerlogen, med dertil tilhørende skrekk for at jeg ville se ut som en barnemodell, var mitt første møte med crewet omtrent som klisjeene skulle tilsi; diverse fashionistas som svirrer rundt bak et sceneteppet, snakkende til hverandre i Yngve Freiholt-lingo. Ikke én av dem gadd så mye som å løfte et øyebryn i det jeg kom. Mellommenneskelig varme virket like passende som bermudashorts på Nordpolen.
Da jeg omsider greide å få tak i en dame av type over-alderskulen-men-nekter-å-innse-det, fikk jeg en skyllebøtte fordi jeg ikke hadde på meg svarte jeans. «Vi forventer jo ikke akkurat at modellene skal komme i joggebukser. Ha-ha-ha.», hvorpå hun ser strengt på to stakkars stylister som umiddelbart nervøst ler med. Botulin-injeksjonene gjorde at smilet var i klasse med Brees fra Frustrerte Fruer.
Yngve Freiholt - velkjent motemann fra et paralellt univers
Jeg ramlet ut på gaten for litt hardt tiltrengt luft, og ringte Ida for et like trengende behov for å snakke ut om skrekkabinettet som befant seg i bygningen bak meg. Det hjalp.

Men det kom en tid da jeg måtte inn igjen.. Derfra gikk det faktisk mye bedre. En stund i hvert fall, men mer om det etterpå. Den tredje mannlige modellen var heldigvis av en litt mer normal bygning, og jentene, Frøken Norge inkludert, var ganske hyggelige.
Ok. Det fantes unntak, men til deres fordel taler det at de har enormt potensiale i utviklingen av emosjonell intelligens🙂

Showet startet i åttetiden og på to timer, minus pause, skulle jeg gjennom 20 antrekk. Vi fikk vite at vi hadde to og et halvt minutt per skift – jeg hadde timet meg selv på hvor lang tid jeg brukte på å få bukse,belte,skjorte,slips,vest,dressjakke,sko,ytterjakke,hansker,briller og hatt på meg, av meg og på igjen.. I tillegg kom styling. Jeg hadde ikke sjans. Det viste seg heldigvis å bare være utslag av fashion speak, men god tid hadde jeg uansett ikke. Showet var i gang, Jonny Nymoen pumpa publiken, og endelig var den første en og halv-timen forbi. Det hadde gått strålende. Så gikk Adonis inn i koma.

Jess. I koma. Hvem sier at det mest spennende bak sceneteppet er pupper og lår? Det viste seg at for mye boling, lite mat og drikke, mye stress, og 14 kilos vekttap på to uker for å komme inn i dressene var litt for mye for vår helt som måtte hentes av Legevakta. Og han skulle også være sjåfør på de neste showene. Arrangøren måtte sette seg i sofaen med en Pepsi Max og få nakkemassasje. Sååååhhh kritisk var det!
Det umiddelbare modellproblmet løste seg da en av frisørene steppet inn, og showet kjørte i gang som planlagt.

Action! De neste dagene touret Fashion Awards trønderbygda; Namsos, Levanger, og Steinkjer. I mellomtiden hadde politiet hentet vår solbrune venn. Et eller annet må tydeligvis ha gått litt skeis for ham, for plutselig ble arrangøren oppringt hvert tiende minutt med trusler fra Adonis om at han skulle dukke opp for å ødelegge showet. Politiet ble varslet, modellkjæresten griner, og tiden for åpningen nærmet seg. Men ingenting skjedde.
Dagen etterpå dro kjæresten hjem til Oslo. Gjett hva som skjer?
Han kidnapper henne, og foreldrene må trå til for å lure henne ut.
Alt dette var langt unna oss og vår virkelighet der vi kjørte i en bulkete Rent-a-Wreck Caravelle i Nord-Trøndelag på vei til tettsteder med færre innbyggere enn nabolaget mitt, men merkelig nært allikevel.

Etter tre dager på landeveien var det omsider forbi. Tiden vil vise om jeg gidder å gjøre det igjen, for det var ikke verdt det denne gangen. Selv om det er velkomne penger, er motevisninger økonomisk omtrent som en kassajobb på Rema, mindre koselig, og ikke kombinerbare med skolen. Jeg har dog i det minste opplevd litt!

*Depeche Mode – fr. «Motenyheter»

2 svar til Depeche Mode

  1. Stine sier:

    flinke du e å holde ud på sånne motevisninger!

  2. Carl-Erik sier:

    Yo, Staini! Du burde forresten bruke den samme e-postadressen hver gang du kommenterer. Da blir den automatisk godkjent neste gang. Får nemlig så mye spamkommentarer at det blir vanskelig å skille snørr fra bart🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: