Tidsfordriv.

Leste akkurat en artikkel fra verdensvevens barndom (oktober 94) på Wired Magazine. Artikkelen handlet om verdens mest populære nettleser, Mosaic (husk, dette var 1994), og det miljøet som kom til å utgjøre Netscape. I slutten av artikkelen skriver journalisten om et fenomen som de fleste skulle få et forhold til 10 år senere. Surfing på nettet, der det opprinnelige målet til slutt forsvinner i en endeløs informasjons- og assosioasjonsstrøm Og da skjønte jeg jo hva jeg selv har holdt på med de siste 9 timene… Whoops.
Hva var det jeg har gjort i dag? Jeg våknet opp, fant ut at jeg ikke kom til å rekke forelesningen 1015, sov litt til, dusjet, kommer ut av dusjen bare for å finne ut at jeg ikke rekker 1415 forelesningen, leser Teknisk Ukeblad og skrur på maskinen. For å finne fasiten på ukens nøtt. Og her er jeg. 9 timer senere. Riktignok med vissheten om at jeg klarte mattenøtten, men også med vissheten om at innleveringen jeg fikk to dagers utsettelse fremdeles ikke er påbegynt. Og antagelsen om at jeg ikke kom til å bruke Blink har falt i fisk..

Det eneste jeg kan egentlig si at jeg har fått ut av denne dagen er at om du er en oppegående programmerer så ender du enten som lobotomert zenbuddhist (Nat Friedman), eller så bestemmer man seg for å hoppe ut av hele bransjen, kjøpe en dritfet nattklubb, og selge øl (Jamie Zawinski).

Sistnevnte har forsåvidt en fascinerende bakgrunn bl.a. fra oppstarten av Netscape (se over), og hjemmesiden hans har en del fascinerende tekno-historisk info som her, fra de første månedene i Mosaic:

I saw Ian today, for the first time in months. His first words were, «Wow, you look like shit.» He says I seem really strung-out and twitchy. I thought I had been doing ok! I got a full night’s sleep last night and everything. I have no life. I never see any of my non-work friends, and I’m wasting away my one and only youth. I ought to be out doing fun things and active things, the kind of things I won’t be able to do when my mind and body finally decay. But instead I’m stuck inside under fluorescent lights, pushing bits around inside a computer in ways that are only interesting to other nerds. I glanced at a movie listing and there are movies out that I haven’t even heard of. How did that happen? That freaks me out.

I bought some wrist braces at a drug store, and I’ve been typing with them for a couple of days. I don’t think it’s helping much; my middle finger doesn’t hurt quite as much, but my ring finger is just as bad. This job is destroying my body. This can’t be worth it.

Hmm. Er det slik suksess smaker? Tror jeg holder meg til middelmådighetens tinder.

2 svar til Tidsfordriv.

  1. Stine sier:

    Ah! Det e godt å høra at me e i samme båt ihvertfall.;) Du klare nok oppgaven det e rart ka en klare om en bare vett at en må. surfing på internett e en skummel sak ja… Eg har og kasta bort utallige timer uten at eg egentlig vett ka eg har brukt de på. Internett, en film eg har sett før, og en bok som bare sto i bok hyllen som eg trodde va bra men som bare va kjempe rar. Så nå sitte eg her då klokkå e 01.00 å eg tror eg ska kansje begynna å lesa litt. Flink flink jente…!

  2. Carl-Erik sier:

    Jeg starter å lese.
    Nu.
    Må bare ..
    sove…

    zzzZZZZZzzzzz

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: